Sigrid er lik sin mor - hun elsker kake! Her er fra lille gull ble 1 år og hun fikk muffins og ostekake! Lykke...
Jeg kan bare ikke fatte hvordan alenemødre får det til å gå rundt dag ut og dag inn... Ken jobber sent, så jeg har hentet, laget middag (som Ken hadde forberedt) gjort lekser, vaska klær, lekt, herjet, hengt opp klær, lagt to, vært inn til hyleguri mer enn en gang og nå var plana å rette litt. Skjønner det ikke! Fy søren for en lettelse det var da Ken kom hjem i sted! Sukk...
Jeg er forresten overrasket over meg selv om min intense blogging om alt og ingenting... Er det dette jeg har ventet på? ha ha ha....
2 kommentarer:
Ja, det var interessant å se hvordan babymat med ris og kylling måtte manøvreres inn mellom skjeer av gulrotkake da vi var på onkel. Hun har prioriteringene i orden.
Haha, det er det vi har ventet på, vettu! Blogging er en aldeles strålende måte å følge med på gode venners liv og tanker. Man kjenner hverandre godt fra før, men sånn blir man faktisk enda bedre kjent. Man hører en stemme man ikke har hørt før: skrivestemmenen. Fint.
Legg inn en kommentar